Oppsummering av kapittelet

Det tredje kapittelet vi har jobbet med er interkulturell kommunikasjon. Det handler om kommunikasjon mellom ulike kulturer. Man kan beskrive interkulturell kommunikasjon på en deskriptiv eller dynamisk måte.


Hvis man beskriver det på en deskriptiv måte vil man si at meldingene personer med ulik kultur sender ut er såpass forskjellige at den fra en annen kultur tilskriver det en annen mening, budskapet forandres. Man kan da også si at reaksjoner på ytringer mellom personer med ulik kultur kan forutsees av hva slags kultur de har. Dette er å dra alle over en kam, og ikke ta hensyn til at det finnes individer i en kultur.

Hvis man derimot beskriver interkulturell kommunikasjon på en dynamisk måte kan vi si at forskjellen på kulturene er alt hva aktørene gjør det til. De kan tilpasse seg den de kommuniserer med, og dermed skape en ny kultur. Reaksjoner på ytringer kan IKKE forutsees av hva slags kultur man har fordi vi er individer. Det som bestemmer om det er interkulturell kommunikasjon er hvordan aktørene oppfatter seg selv i forhold til hverandre, og konteksten.

EKS. En sterkt troende muslim og en ateist vil kunne kommunisere helt normalt og uten problemer på fotballbanen. Der er det gitte regler, og visse normer om hvordan man skal oppføre seg som de fleste klarer å overholde. Så selv om de i utgangspunktet er fra ulike kulturer kan de også ha like meninger om andre ting.

Kilde: http://ndla.no/nb/node/52695?fag=6118&meny=108

Meninger blir til i et sosialt samspill: ting du sier og gjør har ingen mening og vil ikke få noen konsekvens om ingen oppfatter deg. Når (hvis) du får respons vil du forstå hvordan ytringen din ble oppfatta. Man kan si at vi er i evig dialog med folk, og at konteksten hele tiden forandres etter hva den andre (og du selv) har sagt og gjort, i tillegg til sted og tid.

Vi har sett et filmsnutt om Rozina som har pakistanske gener men er oppvokst i Norge. Hun føler seg helt norsk. Slik ser vi at de kulturelle referanserammene kommer an på i hva slags kontekst en er oppvokst i. 2. generasjons innvandrere møter ofte en stor utfordring knytta til identitet. Da Rozina var på besøk i Pakistan tilpasset hun seg kulturen der ved å bruke andre klær, gå i moskéen og prate engelsk og pakistansk blant annet. Men hun ville likevel ta taxi selv om det ble sett på som "feil" i Pakistan at en kvinne tok taxi uten mann. Vi ser at en ny kultur ble danna fordi hun tok noe fra begge kulturer.


Man er ofte ubevisst på sin egen kultur, sånn som kunnskap, holdninger og verdier, når vi kommuniserer. Spesielt om vi er i et kjent miljø. Vi kjenner de kulturelle referanserammene og vet hvordan vi skal kommunisere. Man kan si at man går på autopilot i kjente miljøer. Hvis vi kommer til en ny kontekst vil vi prøve å finne ut hvordan vi skal kommunisere for å bli oppfattet riktig. Man er kanskje ikke klar over at man kommuniserer annerledes enn noen fra andre kulturer.

Intrakulturell kommunikasjon: kommunikasjon innad i kulturen. (To med lik kultur kommuniserer). De har liten, eller nesten ingen, kulturavstand.
Tverrkulturell kommunikasjon: kommunikasjon på tvers av kulturer. Å sammenligne hvordan to ulike kulturer kommuniserer innad er dette. Feks. å sammenligne hilseskikker i to ulike land.