Interkulturell kommunikasjon

I oppgava vi har fått i Interkulturell kommunikasjon skal vi skrive en bloggpost hvor vi viser eksempler på interkulturell kommunikasjon. Jeg har valgt et eksempel med et bilde, og et eksempel med den norske filmen «Switch».

Sniper

Kilde: http://pennbartogbrille.nettserier.no/2012/01/29/

Her ser vi en interkulturell kommunikasjon, kanskje mest en misforståelse eller manglende forståelse. Dama er hindu og har et rødt kastemerke i panna, som et signal på at hun tilhører en viss kaste. Dette vil hinduer forstå, og det er ment å kommunisere til dem. De som ikke er hinduer vet kanskje ikke hva den røde "prikken" symboliserer (som forresten kan ha andre fargenyanser óg), slik som han på bildet, som representerer en typisk «spillekultur», som vi forstår ut fra trykket på T-skjorta («Call of Duty»). Han avkodet symbolet (prikken) feil, han trodde at hun ble siktet på med sniper, som er en type skytevåpen som lyser rødt dit man sikter. Dette er helt tydelig med responsen han gir.
Dette viser at de tilhører ulike kulturer, og at han har liten innsikt i hennes kultur. Kanskje fulgte han ikke med på skolen, eller han har ikke lært det noe sted. Pga. at mannen tilhører spillekultur vil han assosiere rød prikk i panna med sniper, og tenke fare.




Switch, snowboardfilm fra 2007:
Mikkel på 17 år fra Oslo må flytte til Voss sammen med mora fordi hun får seg jobb der. Det meste er annerledes enn hjemme. Det er et lite miljø hvor alle kjenner alle, og alle står på snowboard eller er interessert i det. Slik var det ikke i Oslo. Han blir forelska i ei jente, Nina, som er sammen med klassas bølle.
I filmen er det kulturmøter mellom Mikkel og de nye klassevennene hans (fra Voss). De har ulike syn på hva som er "kult": for Mikkel er det blant annet skateboard, og for "vossafolket" er det kun snowboard som gjelder. Vossafolket har en intrakulturell kommunikasjon fordi de er oppvokst sammen og tilhører samme miljøet, og dermed har like meninger og ytringer. Mikkel tilhører ikke denne intrakulturelle kommunikasjonen, han gjør mye feil. Klassens bølle og kompisene (dvs. "alle") prøver, og klarer, å gjøre tilværelsen fæl for Mikkel.

I Mikkels møte med Vossakulturen kan vi bruke deskriptiv forståelse av interkulturell kommunikasjon og plassere Mikkel i "Oslo-kulturen" og de nye "klassevennene" i "Voss-kulturen". Etter ganske kort tid prøver Mikkel å passe bedre inn, ved bla. å lære seg snowboard, og vi kan derfor bruke den dynamiske forståelsen av interkulturell kommunikasjon: kultur er ikke noe mennesker har, men noe som blir til i samspill med andre mennesker.

 Kilde: http://www.lovefilm.no/film/Switch/310917/

Nina er totalt uforutsigbar. I det ene øyeblikket er hun helt fantastisk, kysser han og greier, i det neste skjeller hun ham ut og sier at de aldri kan prate sammen mer. Hvordan hun kommuniserer kan ikke forutsees av kulturen hennes, og derfor er det dynamisk. Det er også fordi man ikke kan plassere henne helt klart i en kultur fordi hun gjerne vil tilhøre begge, og kommer opp i en konflikt pga. det (både indre og ytre konflikt). Hun må velge mellom Vossakulturen og Mikkel. Det skjer noe hele tiden, noe som gjør at konteksten hele tiden endres (+endring av sted og personer tilstede). Ninas og Mikkels kommunikasjon endres derfor hele tiden.

Nina er sammen med Gaute (bølla), og deres relasjon er derfor nærmere enn hennes og Mikkels. Hun har ikke fordommer mot Mikkel, snarere medfølelse, fordi han kommer fra Oslo. Alle de andre har på forhånd bestemt seg for å ikke like han blant annet fordi de har en etnosentrisk kultur og godtar dermed ikke folk med andre kulturer. Nina har mer kulturrelativ holdning.

Utfordringer med at folk har en etnosentrisk holdning er ganske store. Som vi ser i eksempelet med Switch gjør det at Mikkel ikke blir godtatt selv om han er en hyggelig gutt. Det er likevel veldig vanlig å ha en etnosentrisk holdning, og det er ikke alltid man tenker over det. De fleste liker også å tilhøre en gruppe, og man blir da ofte litt patriotisk.

Det er helt naturlig å være patriotisk eller etnosentrisk, men i møte med andre bør vi ha kulturrelativ holdning. Som en konklusjon kan man si at det vil være lurt å ha en kulturrelativ holdning og ta hensyn til andre i de aller fleste situasjoner hvor en møter på nye mennesker.