Tusen strålende soler

Tusen strålende soler

Vi skulle velge en samtidstekst og analysere den på de tre ulike metodene historisk-biografisk metode, nyhistorisk metode og nykritisk metode. Jeg har valgt boka «Tusen strålende soler» skrevet av Khaled Hosseini. Det er en historisk roman utgitt i 2007.

Boka handler om en Afghansk familie sett fra kvinnenes ståsted. Mariam er 15 år når hun blir gift med Rasheed, som er 45. 20 år senere gifter han seg med Laila, som også er 15 på giftetidspunktet. Rasheed er en ekstremistisk muslim, og behandler konene sine dårlig. Han og Laila får først et jentebarn, og så en gutt. Mariam forblir barnløs. Til å begynne med er kvinnene uvenner, men etter en stund får de et veldig nært vennskap, og bestemmer seg for å flykte fra Rasheed.

Bilde:
http://www.schibstedforlag.no/no/Kategorier/Skjonnlitteratur/Romaner/TUSEN-STRALENDE-SOLER---LYDBOK/

Nyhistorisk metode

Når man bruker nyhistorisk metode tenker man på at alle tekster har et visst preg av når og hvor den ble laget, altså konteksten rundt. Det vil for eksempel gi mer mening at noen fra Afghanistan har skrevet om krig og kvinneundertrykkelse enn noen fra Norge.   

Tusen strålende soler har mange likheter med tiden og stedet det ble skrevet. Hendelsene er veldig forenelig med samfunnet i Afghanistan de siste ti-årene. Dette ser vi fordi den sovjetiske innovasjonen av Afghanistan skildres, og at Taliban tar over makta. Dette er virkelige hendelser, og det brukes korrekte årstall for hendelsene. Det er ikke bare styresettet i Afghanistan som stemmer bra med boka, det er også samfunnet og kulturen ellers. For eksempel skildres det hvordan kvinnene var undertrykt mannen, og vi får se hva en ekstremistisk muslim mener. Det fortelles også mye om krigen, sulten og fattigdommen som herjet i landet. Det er også noen byer som nevnes i boka som er ekte, blant annet Kabul og Herat. Det som derimot ikke har skjedd på ekte som er i boka er selve handlingen med tanke på hovedpersonene, men det kunne helt klart ha skjedd, hvis man vet litt om samfunnet og slikt i Afghanistan på den tiden. Boka har bidratt til at flere har fått innblikk i det usminkede livet i Afghanistan, og da spesielt kvinnenes stilling i samfunnet der, men også hvordan det var å leve i krig. Bakerst i boka er det en tidslinje som viser viktige historiske hendelser i Afghanistan.

Det brukes noen ord i boka som man ikke vil forstå om man ikke har en del kunnskap fra før pga. kulturfilteret. Ordene som brukes er typisk for Afghanistan og Islam. Det står forklaring bakerst i boka. Dette gjør at vi skjønner at boka har blitt skrevet i en tid, og på et sted hvor de bruker samme språk/gloser som de er ment å skildre.

Når man har lest boka vil man føle at man har mye mer innblikk i Afghanistans kultur og historie, sett fra et mer menneskelig ståsted enn det vi ofte hører om i nyhetene og har lest om i historie.
Det er mange sannheter i boka, som at noen kvinner måtte gå med burka. Dette var fordi mannen bestemte, og kvinnene hadde ikke mye de skulle ha sagt. Tvangsekteskap var vanlig, og det var også vanlig å ha flere koner. Mannen skulle jobbe og tjene penger, mens kona skulle føde barn og stelle hjemme. Dette vet vi er tilfellet mange steder i Afghanistan.

Konklusjonen er at Tusen strålende soler samsvarer med det ekte Afghanistan de siste tiårene. Det er derfor det er en historisk roman. 

Bilde:
http://craigmcinerney.wordpress.com/2010/04/26/sarkozy%E2%80%99s-secularism-the-belgian-burka-ban/

Historisk-biografisk metode

Hvis man skal analysere boka ut fra historisk-biografisk metode skal man ha fokus på forfatteren, altså avsenderen av meldingen (boka), og hans intenderte mening. Khaled Hosseini ble født i Afghanistan i 1965, og har bodd i Iran og Paris i oppveksten på grunn av farens jobb i Utlendingsdirektoratet. I 1980 flyttet de til USA. Dermed gikk de fra å være en velstående familie til å bli veldig fattige. Hosseini var ferdig utdannet lege i 1993. Han har et godt forhold til foreldrene sine. I dag bor han i California med kona Raya og deres to barn. Man kan klart si at hans forfatterskap har blitt påvirket av livet hans. Han valgte å skrive om krig og elendighet fordi han opplevde det i sin egen barndom, og hørte mye om Afghanistan gjennom nyhetene og foreldrene. Det er klart man blir engasjert i nyheter om sitt moderland.

Det virker ikke som han har vært igjennom tvangsekteskap og slikt selv, men han har antakelig god kunnskap om det fordi han kommer fra Afghanistan og er muslim. Han er derimot ikke så ekstrem som mannen (Rasheed) i boka, han er mer som en vanlig muslim. Boka kan leses som kritikk av ekstreme retninger innenfor Islam og derunder blant annet kvinneundertrykkelse.

På hjemmesiden hans er det flere videointervjuer av Hosseini. Der sier han blant annet at da han skrev boka ville han ha fokus på at det ikke bare er krig, sult og elendighet i Afghanistan, men individene. Han ville få frem at alle har egne drømmer, håp og fortellinger. For å finne ut hva Afghanernes drømmer og slikt var, dro han ned dit og pratet med kvinnene. De fortalte hva de hadde opplevd under Sovjet, i borgerkrigen og under Taliban. Ved å intervjue kvinner fikk han et mye bedre innblikk i hvordan spesielt kvinner led: de mistet familie i krig, de måtte oppdra barna, og holde dem med mat uten at de fikk jobbe, de ble solgt bort i ekteskap, eller de ble solgt for kroppen sin. Han hadde ikke hørt så mye fra kvinners perspektiv før, og skrev derfor fra deres ståsted, nettopp for å kritisere hvordan kvinnene ble undertrykt. Boka er basert mye på kvinnenes livshistorier.

Da han skrev boka ville han også hjelpe folk i Afghanistan slik at folk fikk øynene opp og ville hjelpe de óg. Han grunnla en stiftelse hvor de som vil kan bidra med penger. Pengene går til utdanning av kvinner og barn, som han mener er de mest sårbare gruppene i Afghanistan. Gjennom boka, og stiftelsen ville han også “gi tilbake til sitt eget land”. 

Bilde:
http://www.khaledhosseini.com/hosseini-media.html

Nykritisk metode
Når man analyserer boka på en nykritisk måte skal man ikke ta noe hensyn til konteksten eller avsenderen. Da ser man kun på selve teksten. Når man leser boka på den måten vil det være en litt trist, men sterk fortelling om to kvinners liv i Afghanistan. Mannen bestemte over dem, og dette tilfellet gjelder for denne familien. De levde i krig, og det er det jo mange som gjør, samme med fattigdom. Det har oftest en sammenheng: er landet i krig vil flesteparten av borgerne i landet være fattige.

Tusen strålende soler tar for seg mange temaer. Krig, kjærlighet, vennskap og kvinneundertrykkelse er de mest synlige. Krig fordi handlingen er mye basert på at det er krig i landet handlingen foregår. Kjærlighet og vennskap viser samhold selv gjennom vanskelige tider, gjennom historien. Dette ser man også ganske direkte blant annet ved at de to kvinnene i historien blir gode venner, og at Laila blir forelsket, og til slutt flykter fra Rasheed med sin ungdomskjæreste.

Kvinneundertrykkelse kommer til syne ved mye bruk av kontraster i forhold til mann og kvinne. Det var helt tydelig at det var mannen som bestemte, og kvinnen som måtte rette seg deretter.
Bokas handling, med at kvinnene flykter fra Rasheed, kan være et bilde på å få frihet.

Andre kontraster i boka er de store forskjellene på glede og sorg, hat/krig og kjærlighet, og trygghet og ustabilitet, makt og undertrykkelse. Variasjonen gjør at leseren blir tatt med på en slags reise, og det kan gi følelsesmessige utslag.

Språket er variert og gir god flyt og spenning. Boka er delt inn i kapitler, og det er to ulike fortellere: både Mariam og Laila forteller. Dette gjør at vi kan se situasjonen fra to litt ulike sider, men de har mye av de samme meningene, og opplever mye av det samme.

Bokas handling foregår over mange år, og det byttes på å gi referat og
å ha scenisk framstilling. Scenisk framstilling gjør at man føler at tiden strekkes ut, og det blir spennende. Referat gir en følelse av at det ikke skjedde så mye i tidsrommet som ikke er beskrevet så nøye. At handlingen foregår over mange år gjør at man blir godt kjent med personene og situasjonen, og ser hvordan de forandrer seg over tid.

Tusen strålende soler en veldig bra bok som det er mye å si om. Man finner mye ved å analysere på nykritisk metode, men man vil absolutt oppdage mest når man ser på analysemetodene samlet.

Kilder:

“Tusen stålende soler” av Khaled Hosseini, 2007
http://ineertvaag.blogg.no/1289039932_tusen_strlende_soler.html
http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.2689531
http://marina-kom.blogspot.no/2008/12/tusen-strlende-soler.html
http://anitastaahle.wordpress.com/tag/khaled-hosseini/
http://sh0taholic.blogg.no/1233601258_tusen_strlende_soler.html
http://anitastaahle.wordpress.com/2009/09/05/khaled-hosseini-tusen-stralende-soler/
http://polardronningen.blogspot.no/2008/12/tusen-strlende-soler.html
http://bokelskere.no/bok/tusen-straalende-soler/41578/
http://idaespero.blogspot.no/2009_12_01_archive.html
http://www.achievement.org/autodoc/page/hos0bio-1
http://www.khaledhosseini.com/hosseini-bookgroupdiscussion.html
http://www.khaledhosseinifoundation.org/