Året mitt med KK1

Nå er det snart sommerferie, og et år med Kommunikasjon og kultur er over. Faget har vært nyttig og morsomt, mye variert. 
Da jeg valgte faget trodde jeg at det skulle bli mer fokus på å lære om andre kulturer enn det det har vært, men det er helt greit, jeg hadde nok ikke huska så mange ulike skikker for andre kulturer uansett.

Vi har sett veldig mange filmer, og jeg tror jeg kommer til å huske alle sammen (selv om jeg likte noen bedre enn andre), og hvis jeg ser dem igjen er det godt mulig jeg tenker tilbake på hvordan vi jobbet med filmen i KK. 
Så kommer jeg nok til å huske noen av diskusjonene vi har hatt i klassa, og temaene vi har diskutert. Jeg kommer også til å huske endel grunnleggende begreper for å beskrive kulturer og kommunikasjon. Det har vært nyttig med mange av begrepene vi har lært, analysemetoder, lære mer om kroppsspråk, forskjell på symbol, indeks, tegn og ikon. Veldig mye vil jeg få bruk for i KK2 til neste år, og endel i norsken, i tillegg til en del i hverdagen. Det gjør meg generelt "rikere". 

Et litt overdrevent eksempel på hvordan kulturfiltre former kommunikasjonen din/meldinga di: Torsdag kveld fra Nydalen

I løpet av året tror jeg at jeg har endra litt oppfatninger om andre, og at man er nødt til å bruke ulike kulturbegrep om man skal beskrive andres kultur - og at det ikke er noe fasitsvar. Jeg har blitt mer forsiktig med å generalisere, og jeg tror også at jeg har mindre normative og etnosentriske holdninger (å gå ut fra at min egen kultur er best)

 Bilde

Jeg synes vi har jobba på en overraskende variert måte, og skrevet mye mindre enn jeg trodde. Vi har gjort mye gøy som vi ikke gjør i andre fag, som å diskutere en debatt, som bla. Flaggdebatten. Vi har brukt nettet mye, og sett på youtubeklipp og diverse nettsider. Jeg synes også det har vært bra at vi har sett såpass mange filmer som vi har gjort, det er hyggelig og man lærer på en annen måte.

Alt i alt et variert og nyttig år! :)

Interkulturell kompetanse i The Terminal

Vi har sett filmen "The Terminal" med Tom Hanks. Den handler om Victor Navorski, fra Krakosia som skal til New York for å få tak i en autograf for faren sin, som har dødd. Han får ikke komme inn i landet fordi landet hans ikke "ekstisterer" lenger, det var et statskupp mens han var i flyet. Derfor lever han på flyplassen i 9 mnd. Han tilpasser seg etterhvert situasjonen, og lærer seg engelsk, men i starten forstår han kun navnet sitt og navnet på landet. 

Det er mest asymmetrisk kommunikasjon i filmen fordi Victor er annerledes, og fordi han ikke forstår, og de forstår ikke han heller. Et eksempel er når Frank (direktøren for flyplassen) skal illustrere at landet hans er bomba. Han peker på potetgullposen og sier at det er landet, og et eple er militære/frihetskjemperne. Så klasker han eplet på posen, sånn at det  spruter på Victor. 
Victor klarte å koble potetgullposen og landet, i hvert fall virker det sånn. Det kan hende det virker som han forstår, men det kan være at han bare blir glad over å høre navnet på landet.

Når Frank kommer med eplet tenker Victor på The Big Apple, altså New York, så det blir helt feil. Victor sitter der med potetchips på seg og forstår like lite som før samtalen. 

Det er kanskje symmetri i kommunikasjonen mellom Victor og den russiske mannen som skal ha medisiner til faren/geita si. Victor måtte være tolk fordi ingen andre kunne russisk, og mannen var ute av kontroll. De snakka omtrent samme språk, så Victor forklarte han at han måtte ha fylt ut skjemaer for å kunne ta med menneske-medisin inn i USA. Medisinen er til faren hans, som kan dø uten den. Victor følte veldig empati for mannen, og endrer da oversettelsen til at medisinen er til geita hans. Han får da tatt med medisinene,  og blir veldig glad. Victor blir etter dette kalt Victor "The Goat" av de som liker han. 


Frank har ikke empati for Victor i det hele tatt, antagelig ikke sympati heller. Det gjør at de kommuniserer dårlig. Victor gjør det han får beskjed om, og forstår ikke det som står "mellom linjene", eller når de prøver å fortelle han at han kan stikke av. Det er hovedsakelig Frank som hindrer Victor i å dra. Hadde han hatt mer empati hadde han sett bort fra systemet denne ene gangen, fordi han ikke hadde gyldig pass og dermed ikke kunne reise verken hjem eller til "verden". 

Frank håper Victor stikker av fordi det gir et dårlig inntrykk av flyplassen, og dermed han som sjef, at det er en "uteligger"-ligende fyr som loker rundt der, ikke fordi han har sympati for Victor. Det er helt klart asymmetrisk kommunikasjon mellom dem hele tiden, fordi Frank har mye høyere stilling enn Victor. 


Ann-Helen og Astrid

Norsk kultur i 2013

Norsk kultur kan være mye. Spesielt i 2013, og det blir antagelig ikke mindre varierende kultur i Norge. Det har vært mye debattert det siste året, blant annet fordi Hadia Tajik ble kulturminister.

Å ta vare på gamle tradisjoner som å ha bunad, spise smalahove, brunost og grøt er kanskje ikke så viktig. Det er et fåtall av nordmenn i 2013 som gjør det, og det er stadig færre. Men hvis ingenting av kulturen vår skiller seg fra andre land, vil den da være norsk? 

Jeg mener ikke det, ikke helt. Norsk kultur i 2013 må også ha med litt røtter fra før i tiden. For eksempel synes jeg det er viktig å feire 17. mai, i hvert fall ta vare på dagen som en dag vi går ut i gatene og feirer, vifter med flagget, spiser masse is, at vi pynter oss, gjerne i bunad osv. Det er vel ingen andre land som feirer nasjonaldagen sin på samme måte som oss, så det mener jeg er viktig å ta vare på. Selv om det kanskje er gammeldags. Det er fint mulig å gjøre 17. mai litt mer moderne, men feiringa er mye av norsk kultur.


Kilde: http://utavboksen.com/typisk-norsk-og-forskjelligheter-mellom-kulturer/

Norge ser ut som de fleste andre vestlige industrialiserte land. Vi har TV, internett, bygninger, veier, teknologi, masse sporter, kjendiser, facebook, twitter, instagram (og alle andre sosiale medier..)
Vi spiser mye internasjonal mat, og har begynt å smake på retter fra hele verden. Pizza, pasta, taco, sushi, burger, kebab, wok, tapas, paella, er noen eksempler. Man ser mindre av "typisk norsk" mat, dvs. gammel husmannskost, smalahove, poteter (tradisjonelle kokte blir bytta ut med stekte og pommes frites, pasta, ris ++). Det er også typisk norsk å være internasjonale, ha god råd og utviklet teknologi.
Men en ting vi har beholdt ganske bra er matpakke. I hvert fall nok til å si at det er typisk norsk. Men brødskivene begynner å bli bytta ut med bla. pastasalater og middagsrester.

Det er mange ulike kulturer i Norge. Folk er veldig forskjellige, blant annet pga. globalisering, industrialisering og innvandring.
Stor fotballkultur i Norge, selv om landslaget er dårlig. De fleste barn er med på idrett. Det er typisk norsk.
Russefeiring, Harry-handel, sydenferier med party (gjerne med mye alkohol - spesielt blant unge) er også typisk norsk.

Det skjer en utvikling. Få/ingen i Norge lever likt som vi gjorde for 100 år siden. Er man født i en kultur er man også med på å endre den. Hva som er norsk kultur i 2013 kan jeg ikke gi noe fasitsvar på, men det er lite som skiller seg fra andre land, som vi kan si at majoriteten av landet hører under. 

Ikke-verbal kommunikasjon

I KK i det siste har vi jobbet med ikke-verbal kommunikasjon, altså all kommunikasjon uten ord. Det er blant annet mimikk, bevegelser, reaksjoner, kroppskontakt, oppførsel, uttrykk og mimikk. Vi har sett på hilseskikker, ansiktsuttrykk, kroppsstillinger, avstand, gester, blikk og generelt kroppsspråk. Vi har også sett på hva vi gir uttrykk for gjennom klærne vi har på oss.

Kroppsspråk kan deles inn i ulike grupper:

Emblem: er et tegn som er forskjellig fra kultur til kultur, som man har blitt «enige» om at betyr en viss ting. For eksempel er det vanlig hilseskikk i Frankrike å kysse på kinnene, mens man gjør (vanligvis) ikke dette i Norge. Andre eksempler er en del tegn med hendene, som å vise fingeren (eller i Storbritannia vise V-tegnet «motsatt» vei – I Norge ville vi ikke skjønt dette). Disse tegnene er i utgangspunktet bevisst, men man kan være uheldig å sende ut feil signaler om man er med folk med annen kultur.

Illustratorer: ligner på (illustrerer) det som sies, og bygger opp under det som sies for å forsterke budskapet. For eksempel peking mens man forklarer veien. Eller etterligning av dyr ved å «oppføre» seg som dyr (hoppe som en kenguru etc., akkurat det vil vel brukes hovedsakelig i lek, men kanskje også hvis man kommuniserer med noen med ulikt språk, og vil fortelle om et dyr man ikke kan navnet på.)

Svensk youtubeklipp om kroppsspråk:

Regulatorer: dette er tegn uten ord som holder samtalen i gang. Det kan være smil, nikk, håndbevegelser eller lignende. Det kan også være rynking av bryn for å signalisere uenighet eller skepsis. Blikket kan også ha mye å si. Regulatorer brukes ofte ubevisst fordi det er en så stor del av vårt naturlige språk, og det er helt naturlig å bruke armer og ansikt når man prater (eller lytter).

Følelsessymptomer: dette viser hva slags følelser eller humør personen har/er i. Smil, kyss, rynking av bryn, rulling med øyne og rødming er eksempler. Følelsessymptomer kan være bevisst og ubevisst. Rødming er ufrivillig, samme med gjesping, men man er nok klar over at det skjer, uansett om man vil det eller ikke. Man kan også oppføre seg demonstrativt, som å ha armene i kors, snu ryggen til folk eller lignende, da kan det brukes ganske bevisst.

Berørere: når man tar på seg selv, andre personer eller ting. Fikling med diverse ting, kløing, klemming, kyss, håndhilsning osv. går alle under her. De kan ofte plasseres under en av de andre «gruppene» på kroppsspråk også. Ofte fikler man med ting ubevisst, men det kan være et tegn på at man er nervøs, utålmodig eller kjeder seg, eller helt andre ting. Det kan være tvinning av hår, tromming med fingrene, fikling med smykker, klær eller andre ting. 

Tusen strålende soler

Tusen strålende soler

Vi skulle velge en samtidstekst og analysere den på de tre ulike metodene historisk-biografisk metode, nyhistorisk metode og nykritisk metode. Jeg har valgt boka «Tusen strålende soler» skrevet av Khaled Hosseini. Det er en historisk roman utgitt i 2007.

Boka handler om en Afghansk familie sett fra kvinnenes ståsted. Mariam er 15 år når hun blir gift med Rasheed, som er 45. 20 år senere gifter han seg med Laila, som også er 15 på giftetidspunktet. Rasheed er en ekstremistisk muslim, og behandler konene sine dårlig. Han og Laila får først et jentebarn, og så en gutt. Mariam forblir barnløs. Til å begynne med er kvinnene uvenner, men etter en stund får de et veldig nært vennskap, og bestemmer seg for å flykte fra Rasheed.

Bilde:
http://www.schibstedforlag.no/no/Kategorier/Skjonnlitteratur/Romaner/TUSEN-STRALENDE-SOLER---LYDBOK/

Nyhistorisk metode

Når man bruker nyhistorisk metode tenker man på at alle tekster har et visst preg av når og hvor den ble laget, altså konteksten rundt. Det vil for eksempel gi mer mening at noen fra Afghanistan har skrevet om krig og kvinneundertrykkelse enn noen fra Norge.   

Tusen strålende soler har mange likheter med tiden og stedet det ble skrevet. Hendelsene er veldig forenelig med samfunnet i Afghanistan de siste ti-årene. Dette ser vi fordi den sovjetiske innovasjonen av Afghanistan skildres, og at Taliban tar over makta. Dette er virkelige hendelser, og det brukes korrekte årstall for hendelsene. Det er ikke bare styresettet i Afghanistan som stemmer bra med boka, det er også samfunnet og kulturen ellers. For eksempel skildres det hvordan kvinnene var undertrykt mannen, og vi får se hva en ekstremistisk muslim mener. Det fortelles også mye om krigen, sulten og fattigdommen som herjet i landet. Det er også noen byer som nevnes i boka som er ekte, blant annet Kabul og Herat. Det som derimot ikke har skjedd på ekte som er i boka er selve handlingen med tanke på hovedpersonene, men det kunne helt klart ha skjedd, hvis man vet litt om samfunnet og slikt i Afghanistan på den tiden. Boka har bidratt til at flere har fått innblikk i det usminkede livet i Afghanistan, og da spesielt kvinnenes stilling i samfunnet der, men også hvordan det var å leve i krig. Bakerst i boka er det en tidslinje som viser viktige historiske hendelser i Afghanistan.

Det brukes noen ord i boka som man ikke vil forstå om man ikke har en del kunnskap fra før pga. kulturfilteret. Ordene som brukes er typisk for Afghanistan og Islam. Det står forklaring bakerst i boka. Dette gjør at vi skjønner at boka har blitt skrevet i en tid, og på et sted hvor de bruker samme språk/gloser som de er ment å skildre.

Når man har lest boka vil man føle at man har mye mer innblikk i Afghanistans kultur og historie, sett fra et mer menneskelig ståsted enn det vi ofte hører om i nyhetene og har lest om i historie.
Det er mange sannheter i boka, som at noen kvinner måtte gå med burka. Dette var fordi mannen bestemte, og kvinnene hadde ikke mye de skulle ha sagt. Tvangsekteskap var vanlig, og det var også vanlig å ha flere koner. Mannen skulle jobbe og tjene penger, mens kona skulle føde barn og stelle hjemme. Dette vet vi er tilfellet mange steder i Afghanistan.

Konklusjonen er at Tusen strålende soler samsvarer med det ekte Afghanistan de siste tiårene. Det er derfor det er en historisk roman. 

Bilde:
http://craigmcinerney.wordpress.com/2010/04/26/sarkozy%E2%80%99s-secularism-the-belgian-burka-ban/

Historisk-biografisk metode

Hvis man skal analysere boka ut fra historisk-biografisk metode skal man ha fokus på forfatteren, altså avsenderen av meldingen (boka), og hans intenderte mening. Khaled Hosseini ble født i Afghanistan i 1965, og har bodd i Iran og Paris i oppveksten på grunn av farens jobb i Utlendingsdirektoratet. I 1980 flyttet de til USA. Dermed gikk de fra å være en velstående familie til å bli veldig fattige. Hosseini var ferdig utdannet lege i 1993. Han har et godt forhold til foreldrene sine. I dag bor han i California med kona Raya og deres to barn. Man kan klart si at hans forfatterskap har blitt påvirket av livet hans. Han valgte å skrive om krig og elendighet fordi han opplevde det i sin egen barndom, og hørte mye om Afghanistan gjennom nyhetene og foreldrene. Det er klart man blir engasjert i nyheter om sitt moderland.

Det virker ikke som han har vært igjennom tvangsekteskap og slikt selv, men han har antakelig god kunnskap om det fordi han kommer fra Afghanistan og er muslim. Han er derimot ikke så ekstrem som mannen (Rasheed) i boka, han er mer som en vanlig muslim. Boka kan leses som kritikk av ekstreme retninger innenfor Islam og derunder blant annet kvinneundertrykkelse.

På hjemmesiden hans er det flere videointervjuer av Hosseini. Der sier han blant annet at da han skrev boka ville han ha fokus på at det ikke bare er krig, sult og elendighet i Afghanistan, men individene. Han ville få frem at alle har egne drømmer, håp og fortellinger. For å finne ut hva Afghanernes drømmer og slikt var, dro han ned dit og pratet med kvinnene. De fortalte hva de hadde opplevd under Sovjet, i borgerkrigen og under Taliban. Ved å intervjue kvinner fikk han et mye bedre innblikk i hvordan spesielt kvinner led: de mistet familie i krig, de måtte oppdra barna, og holde dem med mat uten at de fikk jobbe, de ble solgt bort i ekteskap, eller de ble solgt for kroppen sin. Han hadde ikke hørt så mye fra kvinners perspektiv før, og skrev derfor fra deres ståsted, nettopp for å kritisere hvordan kvinnene ble undertrykt. Boka er basert mye på kvinnenes livshistorier.

Da han skrev boka ville han også hjelpe folk i Afghanistan slik at folk fikk øynene opp og ville hjelpe de óg. Han grunnla en stiftelse hvor de som vil kan bidra med penger. Pengene går til utdanning av kvinner og barn, som han mener er de mest sårbare gruppene i Afghanistan. Gjennom boka, og stiftelsen ville han også “gi tilbake til sitt eget land”. 

Bilde:
http://www.khaledhosseini.com/hosseini-media.html

Nykritisk metode
Når man analyserer boka på en nykritisk måte skal man ikke ta noe hensyn til konteksten eller avsenderen. Da ser man kun på selve teksten. Når man leser boka på den måten vil det være en litt trist, men sterk fortelling om to kvinners liv i Afghanistan. Mannen bestemte over dem, og dette tilfellet gjelder for denne familien. De levde i krig, og det er det jo mange som gjør, samme med fattigdom. Det har oftest en sammenheng: er landet i krig vil flesteparten av borgerne i landet være fattige.

Tusen strålende soler tar for seg mange temaer. Krig, kjærlighet, vennskap og kvinneundertrykkelse er de mest synlige. Krig fordi handlingen er mye basert på at det er krig i landet handlingen foregår. Kjærlighet og vennskap viser samhold selv gjennom vanskelige tider, gjennom historien. Dette ser man også ganske direkte blant annet ved at de to kvinnene i historien blir gode venner, og at Laila blir forelsket, og til slutt flykter fra Rasheed med sin ungdomskjæreste.

Kvinneundertrykkelse kommer til syne ved mye bruk av kontraster i forhold til mann og kvinne. Det var helt tydelig at det var mannen som bestemte, og kvinnen som måtte rette seg deretter.
Bokas handling, med at kvinnene flykter fra Rasheed, kan være et bilde på å få frihet.

Andre kontraster i boka er de store forskjellene på glede og sorg, hat/krig og kjærlighet, og trygghet og ustabilitet, makt og undertrykkelse. Variasjonen gjør at leseren blir tatt med på en slags reise, og det kan gi følelsesmessige utslag.

Språket er variert og gir god flyt og spenning. Boka er delt inn i kapitler, og det er to ulike fortellere: både Mariam og Laila forteller. Dette gjør at vi kan se situasjonen fra to litt ulike sider, men de har mye av de samme meningene, og opplever mye av det samme.

Bokas handling foregår over mange år, og det byttes på å gi referat og
å ha scenisk framstilling. Scenisk framstilling gjør at man føler at tiden strekkes ut, og det blir spennende. Referat gir en følelse av at det ikke skjedde så mye i tidsrommet som ikke er beskrevet så nøye. At handlingen foregår over mange år gjør at man blir godt kjent med personene og situasjonen, og ser hvordan de forandrer seg over tid.

Tusen strålende soler en veldig bra bok som det er mye å si om. Man finner mye ved å analysere på nykritisk metode, men man vil absolutt oppdage mest når man ser på analysemetodene samlet.

Kilder:

“Tusen stålende soler” av Khaled Hosseini, 2007
http://ineertvaag.blogg.no/1289039932_tusen_strlende_soler.html
http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.2689531
http://marina-kom.blogspot.no/2008/12/tusen-strlende-soler.html
http://anitastaahle.wordpress.com/tag/khaled-hosseini/
http://sh0taholic.blogg.no/1233601258_tusen_strlende_soler.html
http://anitastaahle.wordpress.com/2009/09/05/khaled-hosseini-tusen-stralende-soler/
http://polardronningen.blogspot.no/2008/12/tusen-strlende-soler.html
http://bokelskere.no/bok/tusen-straalende-soler/41578/
http://idaespero.blogspot.no/2009_12_01_archive.html
http://www.achievement.org/autodoc/page/hos0bio-1
http://www.khaledhosseini.com/hosseini-bookgroupdiscussion.html
http://www.khaledhosseinifoundation.org/

Den viktigste i fire dager

Vi skulle analysere en avisartikkel ift. tekstuell kontekst, situasjonskontekst og kulturell kontekst.

Tekstuell kontekst: tirsdag 22. januar 2013 i Hamar Arbeiderblad, et lokalblad. Det er i sportdelen, side 18. Det er Arve Hoelstad Blystad som har skrevet teksten, og han er ansatt i HA. 

Situasjonkonteksten: det er snart NM på Gåsbu, i langrenn. altså hamar sitt skisted, og Atle Roaldstveit er rennleder, og det er han som er den viktigste i fire dager.

Kulturell kontekst: Arve, som skriver, er interessert i langrenn, og generelt sport, siden han skriver for sportsidene i HA. 

Artikkelen har fått såpass mye plass og stort bilde fordi langrenn er liksom «nasjonalsporten» i Norge, og fordi Gåsbu er veldig nærme, og en del av Hamar, i tillegg til at arrangementet er allerede til helga. 

Vi leste artikkelen på skolen som oppgave, og det har noe å si fordi vi kanskje ikke ville ha lest det ellers. (Astrid har ikke HA hjemme og Sondre leser ikke bladaviser). 

La oss få si hva vi vil - uten å dømme oss

Konteksten: «Kula» (16) hadde skrevet et sarkastisk innlegg på Si;D om hvordan man får likes på Facebook. Det var skrevet i oktober 2012, i en ungdomsspalte som heter Si;D i Aftenposten. Hun skrev det sarkastisk nettopp for å få frem at det faktisk er sånn: folk gjør alt for å få «likes» på sosiale medier.

Hun fikk mange tilbakemeldinger (i kommentarfeltet), blant annet at verden kommer til å gå under ved denne generasjonen. I dette innlegget svarer hun på kommentarene, og er ikke lenger anonym. Hun svarer 31. desember.

Hun mener at vi alltid har søkt etter bekreftelse, og at vi i dagens samfunn søker bekreftelse gjennom likes. Hun oppfordrer ungdom til å bli mer samfunnsengasjert, men sier også at dagens ungdom er mer «skikket» enn foreldregenerasjonen.

Konklusjon:

Det er vanskelig å forstå innlegget uten konteksten. At det er skrevet av en ungdom kommer tydelig frem, og har mye å si. Det er også viktig, og tydelig at hun har skrevet et innlegg tidligere (det står i teksten, og er linket på Aftenposten). I tillegg til at man bør ha kunnskap om at Si;D er en ungdomsspalte.

At det skjer i vår tid, med facebook som den mest «sosiale» plassen man kan være er også viktig, for det er det innlegget handler om. «Likes» er også et nytt begrep, som brukes over hele den teknologiske verden, av de som er på sosiale medier.

At det er skrevet i Norge er også viktig, fordi vi har ytringsfrihet. 

Kilder:

http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Likandes-eller-like-los-7030502.html

http://www.aftenposten.no/meninger/sid/La-oss-fa-si-hva-vi-vil--uten-a-domme-oss-7079320.html

Av Lejal og Astrid

Oppgaver til Kongens tale

Vi skulle se på hvordan Kairos gjør seg gjeldende i tre situasjoner i filmen Kongens tale

Kong Edwards abdiseringstale

-         11. desember 1936. Det ble forventet at han skulle si hvorfor han gav seg, samt at han gav den nye kongen all makt. Han skulle også hylle kongen, så skulle han beklage seg (litt). Kairos er at han hadde blitt konge fordi faren døde, og han ville gifte seg med ei gift dame, noe han ikke kunne fordi han var kirkens overhode som konge. Derfor valgte han å si fra seg tronen, slik at han kunne gifte seg. Han prøver å forsvare seg selv ved å bruke logos og etos (at det var umulig osv, og at han måtte få gifte seg med den han elsket ). Han argumenterer for at broren vil bli en kjempebra konge. Så sier han at han fortsatt støtter England og vil tilhøre det landet, og avslutter med å hylle kongen og gud. Språkhandlingene han bruker er: kvalifikasjoner: når han gir tronen over til broren, påstander: når han forklarer hvordan han har hatt det. Det er også følelsesuttrykk. Ordre: når han hyller gud og kongen.

-          Neville Chamberlains erklæring av krig mot Tyskland

       3. september 1939. Det ble krevd at han skulle si hvorfor det ble krig, og hva slags følger krigen ville få. Det skulle også være en opplysning. Han skulle forklare seg selv, landet, og hvorfor Hitler måtte stoppes. Dette gjør han bra. Kairos er at det har blitt erklært krig mot Tyskland. Neville Chamberlain hadde lenge vært passiv til Hitler, som statsminister, men denne gangen handlet han, og det ble krevd! Språkhandlingene han bruker er masse påstander, kvalifikasjoner – når han erklærer krig. «You can imagine» sier han, og da spiller han på patos, det å kjenne seg igjen i.

Hentet fra http://www.lydogbilde.no/film/kongens-tale

-          Kongens (George VI)  tale til folket 3. september 1939

        Det ble forventet at han skulle trøste folket fordi de nå var i krig. Han skulle få dem til å føle seg trygge. Han er kongen, og må gjøre det. Kongen skal tale til og for folket. Han bruker mye patos, og det fungerer fordi han har etos, og folkets medfølelse, han virker som en OK fyr selv om han stammer. Han kommer med påstander hvor han konstaterer fakta, som at de er i krig. Dette er også et følelsesuttrykk, fordi han sier at for 2. gang i de fleste sitt liv er vi i krig. Dette er ikke en ønskesituasjon akkurat. kvalifiseringer: eks. når han sier at «vi er nå i krig» og ordre: angående hva folket skal: “I ask them to stand calm and firm and united in this time of trial.

Kilder: 

https://www.itslearning.com/main.aspx?CourseID=22856&ElementID=829333&ElementType=8

https://www.itslearning.com/main.aspx?CourseID=22856&ElementID=829369&ElementType=8

https://www.itslearning.com/main.aspx?CourseID=22856&ElementID=829368&ElementType=8

Jj

Språkhandlinger

Det er primært fem ulike språkhandlinger, og en tekst kan representere én eller flere av dem. Det går under kommunikative språkfunksjoner, hva vi vil med teksten. Det er når man vil noe med teksten man bruker språkhandlinger.

Dette er de 5 ulike språkhandlingene:

1.       Påstand: man konstanterer noe som er fakta (eller halvveis fakta)

«Det skal snø i dag» - du mener du vet noe om været, og melder dette. 

«Northug vinner i kveld» 

"Jeg går på Hamar Katedralskole".

2.       Ordre: Du får noen til å gjøre noe. Enten ved et spørsmål som de må følge opp, eller ved imperativ (direkte tale)

«Du skriver!» 

"Gi meg potetgull" 

"Kan du gjøre leksene for meg?" 

3.       Løfte: man forplikter seg på en måte. 

«Jeg kan gi det til deg senere»

«Da møtes vi etterpå»

Nyttårsforsetter går også her.

Ekteskapsløfter

4.       Følelsesuttrykk: å vise følelser når du prater. Det kan være glede, sorg, kjedsomhet eller noe annet. 

«Åh, jeg vil hjem»

«Dette var kjedelig»

"Unnskyld/sorry/beklager" - man er lei seg for å ha gjort noe, og vil rette på det. 

5.       Kvalifisering: Det gjør at det blir en endring.

«Jeg erklærer dere for rette ektefolk å være».

«Du skriver»

"Jeg kan skrive"

«Jeg vil bli rådgiver.»

Hva er en tekst?

Dette var en oppgave vi fikk i timen og skulle blogge om. Vi skulle velge 2 ulike tekster som vi selv hadde funnet, og vurdere de ut fra ulike ting, blant annet kontekst. Jeg valgte blogginnlegget til Sophie Elise og en kunstfigur av Michael Jackson.


1. Blogginnlegget
Konteksten: et blogginnlegg av rosabloggeren Sophie Elise, som er en av Norges mest kjente rosabloggere. Hun skriver primært til leserne sine, men vet at det går ut til hele verden.
Virkeligheten som presenteres er at hun ble gravid som 15 åring og tok abort. Det var mye hardere enn forventet (både psykisk og fysisk). Hun prøver å si at hun ikke angrer på at hun gjorde det selv om noen mener at det er feil å ta abort uansett. HUN følte at det var riktig, og ville opplyse om hva som skjer i slike tilfeller.
For at vi skal forstå teksten må vi vite hvem som har skrevet den og hvem den er ment for.
Hvis man har et annerledes kulturfilter kan man bli skikkelig forbannet over at hun tok abort, eller generelt at hun ble gravid i så ung alder.
Teksten gir fullstendig mening for oss i et vestlig samfunn, og spesielt for leserne hennes, eller generelt unge jenter. Det er ikke i alle kulturer man har anledning til å ta abort, og det er langt i fra alle hvor man vil det, og teksten gir antagelig ikke like mye mening for dem.

2. Kunst av Michael Jackson
Konteksten: antagelig et museum.
Det man ser er en figur laget av stål som står på en rar måte. Hvis man får vite at det skal forestille Michael Jackson og har litt kjennskap til han kan man se likhetene, og dermed teksten. Da vil man skjønne meningen. Michael Jackson stod sånn på starten av konserter og bare mottok applaus. Ingen andre artister gjør det, det var et av hans kjennetegn (sånn som Johnny Cash alltid presenterte seg selv om folk visste hvem han var).
Man kan oppfatte teksten som at Michael er hoven som bare står der og mottar applaus, mens han ikke ser på folk engang.
De aller fleste i verden har hørt om Michael Jackson, men ikke alle klarer å koble hvorfor han står sånn.
Tenkt mottaker er alle som besøker museet.